Episode fra NOR-WAY-buss forrige uke:
Forrige helg var jeg og 20 (!) andre Sagavollfolk på guttetur i Hemsedal. Stor stemning. Stor. (bildet er fra "Jones lek". Enorm underholdning)
På vei hjem satset vi på SkiEkspressen fra Hemsedal. SkiEkspressen satset ikke like sterkt på oss, og ga oss en taxi i stedet. Vi tok denne flotte taxien til Lærdal for å ta buss videre derfra.
Da vi kom fram til Lærdal, sa taximannen at vi skulle betale på bussen. ”Oioioi, mulighet til å spare penger!”, tenkte tydeligvis en del av folkene på taxien. Vi gikk på bussen med meg som nummer 2 i køen. Han som sto før meg betalte bare videre til Bergen, men da jeg skulle betale tenkte jeg jo selvfølgelig jeg måtte betale fra Hemsedal også, og sa derfor fra om at vi kom derfra..
Resultat: Masse kjeft fra de andre som hadde vært med taxien!!! Ikke så glade for å måtte betale billetten de egentlig skulle ha betalt uansett..
Skuffet.
Dette er jo stjeling!
Jeg føler denne lille episoden er ganske symptomatisk for vårt norske samfunn i dag. Vi er, selvfølgelig med mange unntak, veldig opptatt av å karre til oss materielle goder, og dette gir seg utslag i blant annet syting. Mye syting. Les for eksempel leserinnleggsidene i VG.. Eller hør på en hvilken som helst samtale i tja.. kantina på skolen, et middagsselskap, ute på en kafe eller… bare alle samtalene vi selv har! Hvor mye syting er det egentlig i forhold til takking?
Vi klager over bensinpriser, over hvor fattige mange er i Norge (omtrent 247 ganger rikere enn fattige i Sudan), over hvor mye vi faktisk gir i bistand til fattige i Sudan, over dårlige TV-serier (som man jo ikke akkurat er tvunget til å se..), over dumme kjendiser, over forelesere, over kjedelig utdanning, over så mye høyere priser på alt i forhold til i Sverige (vi tjener faktisk 50% mer enn svenskene..), over politikerduster som ikke kan noe som helst, over været, over innvandrere, og ikke minst: Over venner, familie og naboer! Det baksnakkes så utrolig mye! Jeg gjør det jo selvfølgelig også, men etter hvert som jeg er blitt mer bevisst på problemet, ser jeg hvor mye dritt som faktisk blir sagt i ”vanlige” samtaler, og klarer forhåpentligvis å skjerpe meg..
BAH!
Gidd!Jeg har så sykt mye å takke for. Utrolig mye å være glad for. Jeg lever (stort sett) et ekstremt komfortabelt liv, med masse materielle goder. Helsa er god, jeg får leve slik jeg vil, tro på det jeg vil tro på og studere det jeg vil studere. Jeg lever i et Vinne-i-lotto-land, jeg er rikere enn 98% av verdens befolkning og jeg er omringet av fantastisk natur som jeg kan boltre meg i. Jeg har en herlig familie og utrolig flotte venner.
Og: Størst av alt: Jeg har en Far som vil være med meg, og som har sendt sin Sønn for min skyld. Jeg er satt fri! Jeg har evig liv! Det er så utrolig stort.. Den dagen jeg virkelig fatter dette, blir alt annet uviktig.
Denne posten skal være en takk. Takk til alle flotte folk rundt meg, og takk til deg, Gud. Jeg er fornøyd:)